BEGRAVELSE ELLER BISETTELSE

For noen kan det være vanskelige å velge mellom begravelse eller bisettelse, særlig dersom man ikke kjenner til den avdødes ønsker. Dersom man er usikker, kan man kanskje følge det som har vært tradisjon i familien.

Begravelse

Definisjonen på “Begravelse” i denne sammenheng er seremonier med kiste-begravelse. I en  begravelse bæres kisten ut til graven av de pårørende. I en kirkelige seremoni er det ved graven skriftlesning, bønn, velsignelse, jordpåkastelse og en salme før kisten senkes i jorden. I en begravelse for andre trossamfunn vil en bruke elementer i henhold til deres ordning.

Gravlegging må skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.

Bisettelse

Begrepet “Bisettelse” brukes om seremonier som følges av kremasjon (brenning). Urnen med asken settes deretter ned i grav eller askespredning. Avgjørelsen om asken skal settes i grav eller det skal være askespredning bestemmes av den som er ansvarlig for gravferden. Avgjørelsen må ikke være i strid med avdødes ønske. I en kirkelig bisettelse skjer jordpåkastelse som siste ledd i seremonien i kapellet/kirken.

Etter eventuell jordpåkastelsen avsluttes seremonien med en salme og deretter et postludium. Kisten kan noen steder følges ut til en ventende båre-bil. Det tas avskjed ved kirken/kapellet. De fleste velger å legge blomsterdekorasjonene på graven til avdøde (hvor urnen senere skal settes ned) eller på graven til andre familiemedlemmer.

Når kremasjon har funnet sted vil den som sørger for gravferden få informasjon om når urnen er klar til gravlegging, slik at avtale kan gjøres i forhold til urnenedsettelsen.
En urne kan settes ned i en kiste-grav som har plass til 8 urner, eller en ren urnegrav som har plass til inntil 4 urner.

Urnenedsettelse skal skje senest 6 måneder etter dødsfallet.

Urnenedsettelse
Ved bisettelse og kremasjon er det mest vanlig at urnen med aske nedsettes på en kirkegård. Noen kirkegårder har også tilbud om navnet eller unavnet minnelund.

Ved nedsettelse av urne, vil en ansatt fra gravplassen være til stede. Ønsker pårørende medvirkning av prest, taler eller en representant fra begravelsesbyrået må dette avtales i forkant.

Askespredning
Personer over 15 år kan selv søke Statsforvalter (tidl. Fylkesmann) om tillatelse til askespredning. Også etterlatte søke om tillatelse til å spre aske. En må da enten bekrefte i søknaden eller på annen måte dokumentere at avdøde ønsket dette. Foreldre kan få tillatelse til å spre asken etter avdøde barn under 18 år.

Askespredning er et alternativ til gravlegging. Det er ikke mulighet å få navnet til den som er kremert på et gravminne dersom du velger askespredning. Det er heller ikke anledning til å dele asken ved at den spres på ulike steder eller ved at en del gravlegges mens en annen del spres for vinden.

• Ved spredning i sjøen er det ikke krav om at det skal skje på åpent hav. Askespredning kan tillates også i fjorder, elver, vassdrag og øvrig ferskvann, men området må ha et øde preg. Dersom det er mye fritidstrafikk i området eller det er strender eller mye bebyggelse, vil du normalt ikke få tillatelse.
• Når det gjelder spredning på land, er det områdets karakter, heller enn antall meter over havet som vektlegges. Askepredning blir tillatt i områder som ikke er bebygd, og der området har et øde preg. Det blir lagt vekt på at asken kan tas opp i naturens kretsløp.

Elektronisk søknadsskjema for askespredning finnes på Statsforvalter sine nettsider her.