«Begravelse» brukes om seremonier med kistebegravelse.
«Bisettelse» brukes om seremonier som følges av kremasjon (brenning) og nedsetting av urne i grav eller askespredning. Avgjørelsen rundt dette spørsmålet fattes av den som er ansvarlig for gravferden, men det må ikke være i strid med avdødes ønske.
Valget mellom begravelse og bisettelse kan for noen være et vanskelig valg, spesielt i de tilfellene hvor man ikke kjenner til hva avdøde selv ønsket. Er man usikker kan man kanskje finne svar i familiens tradisjoner.
BEGRAVELSE ELLER BISETTELSE

Begravelse
Ved begravelse vil kisten bæres ut av de pårørende. Ved graven blir det skriftlesing, bønn, velsignelse, jordpåkastelse og en salme før kisten senkes jorden.
Gravlegging må skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.
Bisettelse
Ved bisettelse skjer jordpåkastelsen i siste del av seremonien i kapellet/kirken. Etter jordpåkastelsen avsluttes seremonien med en salme og deretter et postludium. Kisten kan noen steder følges ut til en ventende bårebil. Det tas avskjed ved kirken/kapellet. De fleste velger å legge blomsterdekorasjonene på graven til avdøde (hvor urnen senere skal settes ned) eller på graven til andre familiemedlemmer.
Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet. Urnenedsettelse skal skje senest 6 måneder etter dødsfallet.
Når kremasjon har funnet sted vil den som sørger for gravferden få informasjon om når urnen er klar til gravlegging, slik at avtale kan gjøres i forhold til urnenedsettelsen.
En urne kan settes ned i en kistegrav som har plass til 8 urner, eller en ren urnegrav som har plass til inntil 4 urner.
Urnenedsettelse
Dersom man velger bisettelse og kremasjon er det mest vanlig at urnen med asken settes ned på en kirkegård enten på eget gravsted eller på kirkegårdens anonyme gravsted.
En representant fra gravplassen vil bistå ved nedsettelsen. Ønsker pårørende medvirkning av prest, taler eller en representant fra begravelsesbyrået må dette avtales i forkant.
Askespredning
Dersom du ønsker at asken din skal spres for vinden, kan personer over 15 år selv søke Fylkesmannen om tillatelse. Også etterlatte kan få tillatelse til å spre aske hvis det blir dokumentert at avdøde ønsket dette. Foreldre kan få tillatelse til å spre asken etter avdøde barn under 18 år.
Askespredning er et alternativ til gravlegging. Det er ikke mulighet å få navnet til den som er kremert på et gravminne dersom du velger askespredning. Det er heller ikke anledning til å dele asken ved at den spres på ulike steder eller ved at en del gravlegges mens en annen del spres for vinden.
- Ved spredning i sjøen er det ikke krav om at det skal skje på åpent hav. Askespredning kan tillates også i fjorder, elver, vassdrag og øvrig ferskvann, men området må ha et øde preg. Dersom det er mye fritidstrafikk i området eller det er strender eller mye bebyggelse, vil du normalt ikke få tillatelse.
- Når det gjelder spredning på land, er det områdets karakter heller enn antall meter over havet som vektlegges. Askepredning blir tillatt i områder som ikke er bebygd, og der området har et øde preg. Det blir lagt vekt på at asken kan tas opp i naturens kretsløp.
Elektronisk søknadsskjema for askespredning finnes på Fylkesmannen sine nettsider her.